Hva er kunst?

Det er litt ubestemt hva kunst egentlig forventes å gi. Men at det skal gi estetisk opplevelse, er hevet over tvil. Kunst forsøker samtidig å gi mer. Kunst taler både til tanken og til det ubevisste. Kunst taler også fra begge deler. Kunst kan utfordre, men kan også la være å utfordre.

Kunstner og publikum

Kunstnere vil naturligvis gjerne selge sine arbeider.

Noe av en kunstners oppgave er å se det ikke alle ser. Når en kunstner når fram til et publikum, har vi kommunikasjon. Kunst skal bringe ny opplevelse. Publikum kan også bidra til kommunikasjonen, f eks ved å gi en ekstra sjanse til et bilde som i første omgang virker uforståelig.

En nyere tanke er at publikum deltar i selve skapelsen av kunstverket. Slik medskapelse kan finne sted, og det skjer i første rekke ved at publikum legger inn f eks egne tanker og fantasier i et bilde. Men dersom publikum må gjøre hele jobben, har kunstneren ikke gjort sin.

Å vite hva man ser

Mange foretrekker et bilde hvor man straks ser hva det forestiller. Det kan f eks være at man ser en menneskeskikkelse. Synet av det konkret gjenkjennelige gir et holdepunkt. Men selv om man kan se hva et bilde «er», kan det kreve mer å finne ut hva det dreier seg om. Klassisk kunst kan være ganske intrikat, f eks med symbolsk/ mytologisk innhold. Da kan det være enklere å ta stemningen i et moderne, abstrakt bilde.

Utfordring

Å utfordre kan være å påføre en annen noe uventet. Det kan være ubehagelig, eller behagelig (humor). Man presses til å tenke over noe man trodde var greit.

I vår kultur har vi dessverre mistet «retten» til å utfordre hverandre på måter som ikke er behagelige. Den som ikke opplever en kontakt som hyggelig, har rett til å trekke seg, og kanskje til og med krav på en unnskyldning. Denne begrensningen gjelder for kontakt mellom menneskene som mennesker. Begrensningen gjelder ikke nødvendigvis i profesjonelle sammenhenger. Det finnes mange profesjonelle kritikere, og dem har oftest noen plikt til å lytte til, gjerne profesjonelt det òg.

Jeg mener alle er avhengige av utfordring for å kunne vokse.

Forståelig og uforståelig

Det som er ingenting, kan bli presentert som om det er ekstraordinært fint. Vi kjenner historien om keiserens nye klær. Men det finnes et grenseland mellom det greitt forståelige og det helt uforståelige. Et slikt grenseland kan være et fruktbart område. Kunst i dette grenselandet kan være kunst som hittil ikke er forstått. Å bevege seg i dette grenselandet er naturligvis vanskelig, ikke bare for publikum og kritikere, men også for kunstnerne selv.
Billedkunstneren Håkon Bleken sier at et bilde «tømmer seg» over tid. Noen bilder tømmer seg fort, andre har mer å gi.

Barn og voksne i kunsten

Picasso sa «… det tok meg tre år å lære å male som Raphael, men det tok meg et helt liv å lære å tegne som et barn». Det umiddelbare i barns uttrykk er ikke lett å kopiere. Å slippe den barnlige spontaniteten til igjen, er en del av treningen som kunstner. En prøver så å kombinere det barnlige og det organiserte. Kunst med barnlige uttrykk kan fortone seg som rabbel. Men god kunst er organisert. Det er ikke nødvendigvis lett å påpeke hvilke regler for organisering som følges. Men et trenet øye skiller mellom kunstuttrykk som virker rablete bare fordi de bryter noen av hverdagens konvensjoner, f eks ordensregler som vi følger når vi lager en arbeidstegning eller dekker et bord, og det som faktisk er bare rabbel.

Det bør tilføyes at det kommer stadig nye «regelbrudd» i kunsten. Dette er nødvendig fordi enhver kunstnerisk uttrykksmåte eldes.  Edvard Munch, f eks, kan fortsatt beundres, men å male som Munch i dag, ville ikke gi mening som på Munchs tid. Kunsten bryter regler, og skaper samtidig nye regler. Den som bare bryter regler, er ikke en kunstner.

«Jeg er kunst»

Skal et kunstnerisk arbeid, f eks et bilde, se ut som kunst? Spørsmålet kan virke banalt, men jeg spør for å drøfte ærlighet i kunst.

Hvis en kunstner lager et bilde og han/hun passer på at bildet ser ut som kunst, er han/hun etter min mening på feil spor. Hvis publikum ser etter det samme, altså leter etter noe som ser ut som kunst, kan publikum også være på feil spor.

Man kan her sammenlikne med noe helt annet, f eks hva vil det si at et menneske er servitør? Servitører arbeider som kjent på kafeer og restauranter. En servitør skal være vennlig og høflig, men i en gitt situasjon kan det likevel oppstå tvil om hva som er god opptreden. Tvilen kan da ikke avhjelpes ved å opptre ekstra «servitøraktig», f eks ved å være påfallende vennlig eller f eks ved å overdrive bevegelsene. Slik opptreden ville ikke overbevise, det ville heller minne om Chaplin.

Tilbake til kunsten kan det oppstå tvil om noe er kunst, og om f eks et bilde er god kunst. Et godt bilde har tilstrekkelig innhold. Bildet skal dessuten være poengtert, det vil si uten «støy» og uten dødpunkter. Tvil om dette kan ikke fjernes ved hjelp av spesielle kjennetegn på at dette er kunst. Et bilde blir f eks ikke mer kunstnerisk ved å gjøres diffust, for slik å skille det fra andre billeduttrykk som f eks logoer og reklame. Heller ikke andre spesielle trekk, som uvanlige proporsjoner eller spesielle farger, gjør i seg selv et bilde til kunst. Kunst skal etter min oppfatning uttrykke liv, sannhet og gjerne utfordre. Når et bilde makter dette, framstår det som kunst. Bedre med et ærlig og upretensiøst bilde enn et som høylydt eller innsmigrende sier: «jeg er kunst».

Kunst ist Kommunikation